Når sant skal sies så var vel hele redaksjonen forholdsvis skeptiske til noen av nyvinningene på 2003 utgaven av Shimanos flaggskipgruppe. De nye gir- og bremsehendlene og det faktum at Low Normal(rapidrise) bakgiret er tilbake for fullt etter noen år i dvale ble møtt med en sunn skepsis.
Funker det der ell?
Dette er et spørsmål vi har måttet svare på ett utall ganger i løpet av testperioden.Og svaret er ja, det funker. Det tar ikke mange minuttene fra man setter seg på sykkelen til man har vendt seg til å trykke hendelen ned når man ønsker tyngre gir, og å dytte eller dra den opp når man trenger lettere.
Det fungerer bra å ha pekefingeren oppå bremsehendelen, slik at denne brukes til nedbremsing og giring til tyngre gir, mens langfingeren brukes til å dytte hendelen oppover. Men man kan selvfølgelig bremse og gire på en rekke andre måter også. Og ingen måte er mer eller mindre riktig enn andre.
Det er klart det har blitt et par feilgiringer og etterfølgende stillstans i bratte oppoverbakker i tillegg til tidvis veldig høy tråkkfrekvens når bakken heller nedover, men det er da heller ikke annet å regne med når man skal lære seg å gire på nytt. Og det må man med det nye systemet. Man må tenke annerledes og man må planlegge lengre i forveien hva man skal gjøre, enn med rapidfire skiftere.
Mens man med rapidfire hendlene kan gire opp både to og fire gir i slengen, kan man med de nye hendlene kun gire til lettere gir ett gir av gangen, noe som kan by på problemer om man plutselig kommer inn i en bratt kneik eller plutselig må senke farten for så å skulle akselerere igjen. Etter vår mening er det veldig mye viktigere å kunne gire til lettere gir i en fei enn å ha muligheten til å droppe giret to, tre hakk av gangen for å akselerere over en bakketopp. Vår erfaring er altså at Low-normal bakgiret kan gjøre den tekniske stisyklingen noe mer kronglete enn nødvendig. Det spørs om man ikke burde ta "en Specialized", og bytte ut bakgiret til en vanlig type (les: High-normal, 2002 variant).
Ved ekstreme forhold og trege vaiere kan også frontskifteren bli litt treig. Giring på kranken blir dermed litt klønete. Det er begrenset hvor mye kraft man klarer å mobilisere når man løfter fingrene oppover. Bremsing med forbremsen mens man girer fra storeskiva til mellomste er ikke lett i utganspunktet.
Endelig en XTR skivebrems
Så over til nok et nytt bekjentskap. XTR skivebremser. Hendelen har samme gode form og størrelse som resten av Shimanos skivebrems familie. Man får godt tak rundt hendelen og den fungerer like godt til bremsing med en finger som med to. Det har vært diskutert i hvilken grad hendelen vil bevege seg opp og ned under bremsing og plutselig gire uten at man verken vil eller er klar over det. Dette er ikke noe stort problem, men ved trialing og hopping opp trapper eller lignende naturlig hindring kommer nye XTR til kort. For å hoppe på bakhjulet f.eks er man avhengig av å låse bremsen samtidig som man rykker i styret. Gjør man dette vil man gire uønsket så godt som ved hvert hopp. Ved normal bremsing er det kun en liten opp/ned-bevegelse i hendelen, men denne er ikke mye større enn i de fleste andre hendler. Det er ikke en slarkete følelse. Det er mer en følelse av at man kan bevege hendelen. Noe som i og for seg er en bra ting ettersom man til tider kan finne det nødvendig å gire.
Ellers er bremsefølelsen kontant, som vi er vant til fra både den tidligere XT-versonen og Deore skivebremsene, og både bremsekraften og modulasjonen er upåklagelig. Man kan uten problemer og uten å bli sliten i hendene kun bruke pekefingeren til å bremse med. Ved perfekt lufting vil heller ikke hendelen pumpe seg opp eller bremsen fade. Dessverre er XTR som andre bremser med mineralolje tidvis vanskelig å lufte. En liten luftboble i oljeslangene er nok til at bremsene pumper seg opp med krampe i hendene og bremsing med fingerneglene som resultat.
Hul og kul krank
Kranken er også ny av året og i 2004 er de samme nyvinningene også brukt på XT varianten Det mest revolusjonerende i denne sammenheng er at krankakslingen er en integrert del av den høyre krankarmen og at selve kranklageret er plassert utenfor selve krankhuset. Kranklageret fungerer på samme måte som et A-headset. Aldri har det vært så enkelt å montere og å demontere kranken og kranklageret. Alt verktøyet som er nødvendig for montering følger også med hvis du kjøper kranken i løsvekt. Det Shimano har oppnådd ved å lage kranken på denne måten er en både lettere og stivere krank. Samtidig får man også brukt større og kraftigere kulelagre som Shimano mener vil øke lagrenes levetid på betraktelig.
Design og finish
Som de sykkelsnobbene vi er betyr jo også utseende litt når vi velger utstyr. Vi synes det nye XTR systemet ser veldig bra ut, bortsett fra ….., ja du gjettet riktig; hendlene! Lite og nett er vel ikke ord som hører hjemme i denne sammenhengen. Men funksjon må vel komme før form? Og det funker jo. En annen ting er at jo større hendlene er, jo mer utsatt er de for brekkasje hvis du mot formodning ufrivillig skulle gå kast i kast nedover en fjellside. Og går noe i stykker må man ha nytt, og når vi snakker om nye XTR-hendler blir det snakk om forholdsvis mye penger. Man må regne med ca 2300 kroner for en hendel. Det må kunne sies å være litt i overkant.
Et annet estetisk uromoment er at den anodiserte finishen på kranken ikke holder seg like blank og fin etter en tids bruk, dette går det selvsagt an å gjøre noe med, f.eks ved hjelp av Bikeshield eller lignende produkter, men dette fant jo vi ut litt for sent. Holbarheten på finishen må altså kunne sies å være noe under pari på en krank til like under 5000 blanke norske kroner.
Konklusjon
Fungerer 2003 XTR nyvinningene bedre enn det gamle kjente? Tja, er svaret. Det fungerer bra, men om det er bedre kan diskuteres. De nye hendlene og den påfølgende nye måten å gire på viser vel egentlig bare at ting kan gjøres på en annerledes måte. Hvis man ser bort fra low-normal bakgiret, litt dårlig holdbarhet på finishen og klumpete hendler, må vi vel si oss ganske fornøyde med den nye gruppa. Low-normal bakgiret kan man bytte ut og finish kan man beskytte. Utseende er det desverre værre med. Men som sagt; funksjon bør komme før form.
Vi i redaksjonen var i utgangspunktet skeptiske til det nye systemet, men det fungerer. Det finnes vel heller ingen bedre måte å virkelig føle at man har kjøpt seg ny sykkel på enn og også måtte lære seg å gire på nytt? Det er annerledes, men det hele fungerer. Det er i grunnen ganske så morsomt, om enn på en litt uvant og rar måte.
Dessverre bør vel en såpass ekskluderende nyvinning være merkbart bedre enn alternativet og der bommer Shimano. At Sram gnir seg i hendene er det i hvert fall ikke noe tvil om.
