Test av Specialized Enduro 2020 S-Works

Specialized var blant pionerene når det kom til store hjul på langvandrede endurosykler. De har gjennom flere generasjoner av Enduro-modellen bevist at store hjul og lang vandring kan fungere som rakkern i terrenget.

Tidligere utgaver av Enduro har utmerket seg med allsidige egenskaper, den lange dempervandringen til tross.

Her finner du flere tester av sykler fra Specialized!

I forbindelse med lanseringen av siste blad Specialized Enduro fikk vi versting-modellen S-Works til låns i et par uker. Her er det ikke spart på noe. Lommeboka vår løp og gjemte seg i et støvete hjørne innerst i sykkelboden med en gang. Vi klarte å lokke den fram igjen ved å utsette oppsettet av Apple Pay på mobilen og påpeke at nye Enduro også kommer i et lite knippe mindre dyre modeller.

Ikke bare har Specialized makset ut mengden vandring på deres nye Enduro-sykkel. På S-Works-modellen har de også dratt spaken for utstyrsnivå og tilhørende pris til et helt nytt nivå. Hele 116 megler-ark må du legge på disken skal du sikre deg toppmodellen. S-Works-modellen skiller seg fra de noe mindre dyre modellene med en noe lettere ramme, i tillegg til utstyrsnivået selvsagt. Som et eksperiment summerte vi opp veilpriser for alle deler og komponenter som denne modellen kommer utstyrt med, for å se om regnestykket går opp. Specialized selger Enduro S-Works rammesettet løst 55 000 kroner. 

Les om da vi prøvekjørte den aller første 29er-Enduroen:

Dette er over 10 000 mer enn relevante konkurrenter som Yeti SB150 og Santa Cruz Megatower. Vil man absolutt ha den gjeveste sykkelen i gjengen er de siste tusenlappene kanskje ikke så viktig?

Når vi i Terrengsykkel tester og prøvekjører sykler prøver vi å skru på bryteren for profesjonell blaserthet. Det er likevel vanskelig ikke å la seg blende litt av Specialized Enduro i versting-oppsett. Den lave og kompakte rammen gir illusjonen av enda lengre akselavstand enn vår testsykkel i det Specialized kaller størrelse S4, tilsvarende large. Den kommer i S2, S3, S4 og S5, det er opp til deg å velge størrelsen som passer din kroppsbygning og kjørestil.

Seterøret møter underrøret et godt stykke foran kranken. Dette gjør at kjedestagene ser vesentlig lenger ut enn de 442 mm tilsier. Seterøret er gjennomboret av bakdemperen, som festes nesten nederst på en loddrett lenke-arm mellom øvre og nedre vippepunkt for bakrammen. En klassisk FSR-link på kjedestaget, også kjent som Horst Link, skal være med å sikre at vandringen blir aktiv og smidig enten du trår hardt i pedalene eller bremser så knokene blir hvite. De kraftige kjedestagene er godt beskyttet med en kraftig, integrert kjedestagsbeskytter i gummi. Denne har bølger og daler, en utforming som Specialized lanserte først, som mange har kopiert etterpå.

Den nesten-hvite ramma, fargehandleren vil kanskje kalle det for eggeskall, føles som et statement. En sykkel så rå som dette forventes liksom å være matt svart. Specialized har valgt uskyldens farge. De hvite rammestagene gjør at de svarte detaljene synes ekstra godt. Leddene og lenkearmene rundt bakdemperen, polstringen under underrøret og det smarte SWAT-kammeret under flaskeholderen. Flaskeholder og SWAT-kammer sitter høyere på underrøret enn på andre Specialized-sykler. Bakdemperen festes lavt på underrøret. Plasseringen gjør flaska lett tilgjengelig under sykling.

Inne i SWAT-kammeret er det god plass til reserveslange, dekkspaker og et par gasspatroner. Egne neoprenstrømper sikrer at innholdet i kammeret ikke skrangler inne i rammen.

Enduro kommer levert med tre av de fire SWAT-mulighetene. Den kommer levert med flaskeholder, kammer og et fiffig lite unbrakosett i kronerøret på gaffelen. Det popper opp når du vrir på topplokket over stemet.

S-Works-ramma har karbon i alle rør, både i front- og bakramme. Også vippearmene mellom front- og bakramme er laget i karbon på S-works-modellen. Specialized oppgir at dette sparer oss for 250 gram sammenlignet med rammene på nivåene under.

Geometrien

Hvis du som sykkelprodusent ikke har fått med deg nå at det er lang og slak som gjelder når det kommer til stisykkel-geometri, så har du enten vært stuck på en karaokebar i Taichung, eller sittet med fingrene i øret og ropt blablabla for å overdøve hypen fra syklister og bransjen forøvrig. Flere av Specializeds produktsjefer har nok sunget My Way en sen kveldstime mellom fabrikkbesøk i Taiwan, men de har likevel klart å ha fingeren på stisykkel-pulsen.

Nye Enduro henger med på notene når det gjelder moderne endurosykkel-geometri. De går ikke så langt som finske Pole og tyske Nicolai og britiske Starling Cycles. Testsykkelen i størrelse S4 byr på rammelengde på 487 mm. Styrevinkelen, som er lik for alle størrelsene er på slake 64,3 grader. Lang og slak er parameterene vi først og fremst forbinder med siste generasjon stisykler, men vi må ikke glemme at dette pares med brattere seterørsvinkler enn var vanlig på forrige generasjon. Specialized Enduro har 76 graders vinkel på seterøret, noe som plasserer deg godt over pedalene, og korter ned avstanden frem til styret en del. Krankhøyden er på relativt lave 347 mm i den laveste av to innstillinger du kan velge mellom. Setepinneutstikket bør være stort nok til å ha plass til senkepinne med 170 mm vandring.

Oppsettet

Specializeds S-Works nivå skal være top of the pops. S-Works er det mest eksklusive nivået hos Specialized, uten tvil.  Utstyrspakka holder også høyeste nivå. Toppdempere fra Fox demper slagene foran, Float Factory 36, og bak Float X2 Factory. Shimanos nye tolvdelte XTR-gruppe har kraftige 4-stempels bremser. Jålete, lett karbonkrank fra Race Face, 50 mm stem fra Deity og Specializeds egne 30 mm breie Roval karbonhjul og 800 mm breie karbonstyre utgjør resten. Til slutt, kronen på verket, den trådløse senkepinnen Rock Shox Reverb AXS. Denne betjenes med en elektronisk bryter på styret.

Enduro S-Works kommer klar til herjing med Specializeds egne Butcher-dekk. Begge i ekstra solid Grid Trail-versjon. Fordekket er 2,6-tommer bredt, bakdekket 2,3.

Ut i skogen opp i skråningene

Enduro-sykkelen har vært med på turer både i Nesbyen, Hemsedal og i Oslo-marka. Den har blitt brukt både på lange turer i kupert terreng, og rene opp-ned-turer i bratte skråninger. For Oslo-delen av testingen dro vi til en av Oslo-markas lengste og bratteste nedkjøringer, med tilhørende klaring, Turteråsen, eller Fagervann. Her byr klatringen på store utfordringer både av teknisk og kondisjonsmessig art. Den er bratt, løs og består av stadige trinn og kanter som må angripes med fart og offensivitet. De første meterne før bakken begynner på ordentlig føles Specialized Enduro anno 2020 som voldsomt mye sykkel. Det er langt mellom hjulene og forhjulet er et godt stykke foran styret. Sittestillingen er likevel komfortabel med styret både i passe høyde og avstand fra setet. Girutvekslingen er tilpasset bratte klatringer med 30 tenners krankdrev og Shimano-kassettens ekstra store 51-tannhjul. Inn i den begynnende steinrøysa i den to kilometer og 210 høydemeter lange klatringen flikker vi over bryteren på bakdemperen. Dette strammer bakdemperen, uten å låse den helt. Gaffelen holder vi i helt åpen posisjon.

Sykkelen føles veldig balansert. De grove dekkene griper godt mot underlaget og det aktive opphenget forsterker grepet ytterligere. Korte akselerasjoner for å få opp fart til småkantene blir møtt med solid respons, og smerter i lårene. I de første realt bratte partiene løfter vi forhjulet opp kantene og kommer etter med kroppen, i et øyeblikk føles det som om vi skal falle bakover og miste balansen. Mange andre grove fulldempere har en tendens til å henge fast rett før tilslaget for å få med bakhjulet opp og over. I stedet for å miste balansen og synke ned i bakdemperen opplever vi at den lange akselavstanden holder oss i balanse og at vi kan trå oss videre. Forhjulet snuser litt rundt og tverrstiller noe opp de bratteste kantene, men den ganske så lange hekken, og det tråkkeffektive opphenget gjør at vi holder retningen og kommer oss videre oppover bakken. I den første bestigningen av den brutale styrkeprøven av en bakke må vi nedpå med beina en gang opp et smalt huck mot slutten. På andre runden sitter hele bakken, uten et eneste fotisett.

Nærmest uhørt på en sykkel på 15 kilo og 170 mm vandring foran og bak. Faktisk opplever vi at den langbeinte Enduro-sykkelen fungerer bedre i bratte klatringer enn i de flate partiene. I brattene kan vi sitte mye på setet og tråkke oss opp selv grove steinrøyser med rennende vann, men på de flate strekkene føles sykkelen noe seig å dra i gang. Pendelen ved stående akselerasjon er lang og ganske treg. Det er stor avstand mellom styre og frontaksling. Ved sittende akselerasjon responderer opphenget veldig bra. Sykkelen husker minimalt, selv om vi sitter godt nedi vandringen.

Når det endelig er klart for å sette sykkelen på prøve nedover flikker vi over bryteren på bakdemperen. Trykker inn knappen for den trådløse senkepinnen og plasserer gogglesene foran øynene. De første tråkkene føles igjen litt seige, men når vi kommer opp i fart er det som om sykkelen våkner til liv. Den lange fronten inspirerer dog ikke til de aller høyeste bunnyhopene i innledende faser av nedoverdraget.

I slakt terreng opplever vi at vi slår pedalene noe mer nedi bakken enn vi ideelt liker, vi legger om stilen til å trå når det passer og pumpe ellers. De store hjulene holder momentet oppe over store og små slag. Vi retter ut svinger, helst ved hjelp av steiner eller røtter som gir oss luften vi trenger, uten å bunnyhoppe på oss prolaps. I de trange, bratte røysene som følger tør vi å ligge mer frampå og over sykkelen enn på de fleste andre sykler vi har prøvd. Tryggheten er enorm og vi tar grovere linjer enn vi pleier, uten å føle at vi kommer i trøbbel.

Med vandringsreserver som på få andre sykler pløyer vi gjennom klynger av kampestein uten å føle behov for å slenge oss bakpå og sende sykkelen i forveien. Vi kan forbli i angrepsposisjon og dermed ha solid frontgrep og mindre sjanse for bakhjulspunktering. Til tross for at det er noe av krevende å løfte fronten på kort varsel opplever vi at vi bruker terrenget flittig til å ta luft og hoppe over både store og små hindringer. Det er lett å være presis i landingen. Sykkelen skyter fart når vi treffer bra og lander perfekt på nedsiden av steiner og røtter. I svinger kommer det lave overrøret og den gode skrittklaringen til sin rett. Med 170 mm vandring i senkepinnen har vi også fritt spillerom til vinkle kropp og sykkel uavhengig av hverandre. De middels stive dekkene har solid grep på vått berg og røtter. Det er lett å holde den linja vi har planlagt og flere ganger merker vi at vi kan sette svingene hardere enn vi egentlig forventet på forhånd. Dette gir oss større fart ut av svingen og kortere linje gjennom svingene. Ut av svinger kommer vi raskt ut av kompresjonen. Ved pumping gir demperopphenget god motstand.

Specializeds nyeste Enduro er et fin-tunet råskinn i de aller bratteste og mest rufsete partiene. Den føles nærmest ufeilbarlig når farten er høy og terrenget som grovest. Som enduro-sykkel i de bratteste løypene er det helt klart at den kan gi mang en syklist ekstra mot og superkrefter.

Til mer variert stisykling enn sliting opp og bombing ned legger sykkelens lengde og høyde en liten demper på snerten og akselerasjonen bortover flate stipartier og opp korte kneiker. Her er det best å finne seg et gir å trå avgårde.
Konklusjon

Specializeds nye Enduro er en utrolig rå nedovermaskin. Den skyr ingenting på sin vei nedover fjellsidene og gir en følelse av uovervinnelighet. Vi er overrasket over hvor bra den tunge og lange sykkelen også føles i bratte motbakker.

Som heldags marka-sykkel er Specialized Enduro for mye sykkel til å gi den gode følelsen av kvikkhet og lekenhet du kan få med mer kortvandrede stisykler.

Som enduro-sykkel der du karrer deg opp til toppen av bratte, krevende utforkjøringer for egen maskin er Specialized Enduro 29 en av de aller råeste og mest kapable syklene vi har prøvd. Heldigvis kommer den i mindre dyre versjoner enn S-works-modellen her. Vi ville ha valgt en av dem.