Minuser
Ugunstig plassering av flaske-/batteriholder
Fortjener bedre nav
Litt bratt styrevinkel, særlig med gaffel i kort vandring
Slakkere styrevinkel medfører lavere krankhøyde
Tohjulingdarwinisme
Terrengsykling blei dels starta som en artig adspredelse blant landeveisyklister. Som en følge av dette har terrengsykler flest hatt bratte vinkler og vært temmelig ukomfortable framkomstmidler. De har vært best til pesing på grusveier, og har slett ikke passet behovene til mannen i gata. Sykkelindustrien har omsider skjønt at det fins mange ulike menn (og kvinner) i gatene, og langt fra alle syklister er konkurransesyklister. Mange liker å sykle på lange turer i variert terreng for moroas og turens skyld, også kalt endurosykling. Derfor er fulldempa stisykler den hotte sykkeltypen for tida.
Specialized fyller 30 år i 2004. Dette markerer de ved å kunne presentere en serie spennende modeller og et utvalg få – om noen – andre merker kan konkurrere med for jubileumssesongen som kommer. Flere av syklene er forbedra for 2004. Brain-demperen er forsynt med høyere IQ (”Inertial Quotient”, faktisk!), og klassikeren Stumpjumper FSR har fått ei totalt nydesigna ramme med ny bakdemper, Fox Triad, også den produsert av Fox kun for Specialized. På bakgrunn av denne kraftige ansiktsløftningen har vi vondt for å forstå hvorfor Stians Sport har valgt å ikke ta inn Stumpjumper FSR til landet i det hele tatt.
Specialized har vært toneangivende i folkeliggjøringa av fulldemperne, og jammen har de ikke en modell som heter nettopp Enduro også. Enduro-serien blir i hovedsak uforandra for kommende sesong, bortsett fra forbedringer på utstyret de leveres med. Dessuten får toppmodellen, Enduro S-Works, samme bakdemper som de beste Epic’ene. Vi i terrengsykkel.no har lenge hatt lyst til å slenge beina over en Enduro. Nå har vi fått sjansen, og det på en 2004-modell Expert, velvillig utlånt fra Stians Sport. Forhåpningene var på forhånd høye, og vi blei ikke skuffa.
Enduro-logi
Framramma består av plater som er forma og som møtes i en sveisesøm på midten (Dette kalles ofte "monocoque"; en litt misvisende betegnelse som brukes hyppig i sykkelverdenen om alle ikke-konvensjonelle rør). Denne delen er sveisa til et mer konvensjonelt underrør. Bakramma er en fireledda konstruksjon med såkalt "Horst-link"og solide lagre. Mellom framramme og bakramme sitter ei ”FlipFlop”-vogge. Denne kan snus opp-ned, noe som gjør styrevinkelen én grad slakkere, og det senker også kranken en halv tomme. Her sitter også bakdemperen, en Fox Float RL ITch Switch med både returjustering og låsing. ITch Switch er en Fox spesial som er laget kun til Specialized Enduro. Dette er en luftdemper med en bryter som enkelt lar deg endre mengden vandring mellom 100 og 132 mm (4 og 5,5") ved å åpne/stenge av en del av luftkammeret, men uten å endre geometrien.
Foran på sykkelen står en Fox-gaffel i matchende gråfarger, og med en kraftig bro og innerbein på hele 32 mm i diameter. Dette borger for styrke. Til sammenligning har lettvekterne i RockShox’ SID-serie innerbein på bare 28 mm. Til forskjell fra 2003-modellene kommer den i 2004 uten bremseboss, og blir dermed en gaffel kun til skivebremser. Den prydes av det lange navnet Fox Forx Talas RL nedover ytterbeina. Inni de samme beina har den luft og olje. Returhastigheten kan justeres og gaffelen kan også låses.
Det spesielle ved Talas-gaflene fra Fox er at man kan justere vandringa mellom 85 og 125 mm. Dette kan utføres mens man fortsatt sitter på sykkelen. På en luftgaffel vil en reduksjon av mengden vandring normalt gi et langt høyere lufttrykk inne i gaffelen om man ikke samtidig kompenserer for dette ved å tappe ut luft. Et høyere lufttrykk medfører igjen at det må langt større krefter til for å komprimere gaffelen. En Talas kompenserer imidlertid automatisk for volumendringene som justering av vandringa gir. Man kan altså endre vandringsmengden, og det uten å endre fjæringsraten. Fiffig, ikke sant?
På Enduro-tur
Specialized lager forholdsvis korte rammer, og sånn er det med Enduro også: Er du ca 1,80 m mellom hæl og hår, vil du trolig finne deg best til rette på en sykkel i str. L. Man kjenner fort at sykkelen har en fantastisk god balanse, og man sitter komfortabelt og middels aggressivt. Setet er komfortabelt på langtur, men dessverre litt mjukt i bunnen, slik at setepinnen enkelte ganger slo oppi setets underside. Styret er behagelig og passe bredt. Det at man lett føler seg hjemme er et godt utgangspunkt. Kun små bevegelser må til for å fordele vekta mellom hjula, noe som gjør den lett å kontrollere i ulike situasjoner.
Bakdemperen er en såkalt ProPedal-demper. Det betyr at den komprimeres lite når den påvirkes av det man kan kalle lavhastighetskrefter, som f.eks. tråkk. Samtidig er den følsom og åpner raskt opp for krefter som treffer demperen med høyere hastighet, som kanter i form av røtter, stein og ujevnheter i underlaget. Dette gir stor ro og lite gynging under stabilt tråkk, samtidig som den glatt spiser opp hindringer. Jeg mener man får mest ut av denne sykkelen om man setter opp bakdemperen med lang vandring som standard utgangspunkt. Jeg fant at ”sægg” på 12-15 mm gir et godt oppsett. ITch Switch’en er lett å nå fra setet. Når man setter denne over på kort vandring får man en fastere bakpart på sykkelen, noe som gjør den til en mer effektiv klatrer på grus. Selv om man står og trår er det minimal bevegelse i bakdemperen, og låsefunksjonen føles dermed overflødig. I mer teknisk krevende klatringer følger den underlaget best med alle 132 mm til rådighet.
Talas-gaffelen har en annen filosofi enn bakdemperen. Her medfører nemlig endring i vandringsmengden forandra geometri, men derimot ingen endra fjærrate. Justeringa opp og ned går ikke fullt så lett som på en RockShox med ”U-Turn” eller Manitous ”Wind Down”. På Talas’en må man hjelpe gaffelen litt på vei ved å komprimere den et par ganger. Fox har her greid å lage en luftgaffel uten de typiske kjennetegna på luftgafler, nemlig at man butter litt mot et høyt lufttrykk. Luft som står slik og ”dytter” i toppen går ut over gaffelens følsomhet, særlig på små hindringer. Fox’en er derimot, til luftgaffel å være, imponerende nettopp her.
Dessverre er ikke gaffelen så lineær i fjærraten som jeg gjerne skulle ønske: Noen cm ned i vandringa møter man større motstand igjen, mens den siste biten mot bunnen kjennes behagelig mjuk. Dette gjør at gaffelen er på sitt beste på små hindringer på flatmark i stor fart, og i kombinasjon med en imponerende stivhet var den også fin i grovere utforkjøringer hvor man bruker det meste av vandringa. Jeg syntes også jeg ante tegn til en litt for tjukk olje (7,5 i viskositet) i forhold til min kroppsvekt, særlig i kjølig vær. Muligens ville gaffelen blitt enda bedre til små og lette ryttere med 5-olje? Til tross for småpirk som dette må vi konkludere med at Talas'en kanskje er den beste luftgaffelen på markedet i sin klasse.
Når gaffelen står i 85-105 mm, føles styrevinkelen litt i bratteste laget. Kort vandring er derfor best til klatreetapper, mens lang vandring og litt slakkere vinkel gir større kontroll og ro, særlig nedover og i høy fart. Man kan også snu Flip-Flop-vogga og få en enda slakkere styrevinkel. Problemet er at den operasjonen også senker kranken med en halv tomme. Kranken er ikke spesielt høy fra før, og ytterligere senking blei en ulempe i Oslomarka, hvor det er til dels mye og grov stein. Et lavere tyngdepunkt gir større stabilitet på svingete, smal sti, og å snu vogga kan dermed være fordelaktig i mindre steinete terreng.
De hydrauliske Shimano Deore 555-bremsene med 185/160 mm skiver fungerer så bra at de raskt er blitt en av redaksjonens favoritter: Hendlene er behagelige, det er lett å porsjonere kreftene; en pekefinger på hver hendel er nok i massevis. Da får man også bedre kontroll over sykkelen enn om man bruker både peke- og langfinger på bremsen. (Når skal Shimano-japsene komme opp med litt mer spenstige navn på komponentene sine, forresten? ”Deore BR M-555”? Blæh, for et gørrkjedelig navn på en fin brems!) De nye Shimano 520-pedalene ligner på den gamle toppmodellen 858, og fungerer upåklagelig. Men kanskje en sykkel til denne prisen fortjener et par 959?
Sykkelen viste seg å være en effektiv klatrer, selv på grus, med en veldig effektiv kraftoverføring. Den er ingen lettvekter, men kjennes ikke så tung ut i bruk, mye takket være det velplasserte tyngdepunktet. Man kan uanstrengt legge seg bakpå og løfte forhjulet kontrollert over et djupt gjørmehull, og man er ikke redd for å tippe framover i vanskelige utforkjøringer. Til grovere sykling har den rikelig med vandring å ta av både foran og bak, og bakramma er sterk og stiv nok til å tåle det. Den lar seg kontrollert manøvrere ned vriene partier, og en sterk gaffel gjør at du kan peke, holde fast og styre, så går den dit du vil. Horst-leddet i bakramma sørger for at dempersystemet er aktivt hele tida, også i utforkjøringer. Bakramma stivner ikke under bremsing, men gir godt og sikkert grep hele veien ned.
De gode Specialized Enduro Pro 2,2-dekka har vi omtalt før: De er store og bidrar med ekstra komfort. De ruller også lett og har godt feste på forskjellige underlag i de aller fleste forhold. Sånt gir god selvtillit, og er sammen med bremsene en strålende kombinasjon for presis håndtering av sykkelen. Det ellers tøffe designet på ramma medfører dessverre en dum plassering av flaskeholderen; under underrøret. Er man en "Enduro-type", har man sannsynligvis en drikkesekk også, men et flaskebatteri til en sykkellykt vil også måtte plasseres her, midt i sølespruten.
"Has the jury reached a verdict? So what say you?"
Specialized Enduro Expert er en fryd å sykle på, og dens allsidighet gjør den anvendelig til alt fra Birken til lett freeride-kjøring. Den takler det meste med glans, og viser at den gode, gamle "4-bar-linkage'en" ikke vil utkonkurreres av VPP eller andre patenter med det første. Setter man demperne i kort vandring får man en aggressiv og forbausende rask sykkel, hvor bare vekta skiller den fra mer typiske konkurranse-fulldempere. Den fortjener utfordringer, og godt utstyr og behagelig sittestilling gjør at du kan legge ut på laaange turer med et selvsikkert smil om munnen hele veien – eh, stien! Det er nemlig på lange turer på sti at den virkelig viser hva den duger til, da helst med max vandring foran og bak. I Enduro’en har Specialized fanget den nye ånden i terrengsyklinga på en flott måte, og det er kun småting man kan sette en kritisk finger på. Om jeg måtte begrense meg til kun å eie én terrengsykkel her i verden, ville en Specialized Enduro vært en brennheit kandidat. I Enduro'en finner man nemlig amerikansk design og taiwansk high end-produksjon i aller skjønneste forening.
Om du synes 25 laken er i overkant, kan modellen Enduro FSR være et godt alternativ. Den har samme ramme og bakdemper, men kommer bl.a. med rimeligere hydrauliske skivebremser og en Marzocchi EXR 120 mm gaffel. Den vil koste 18 998 kroner. Man kan også kjøpe en Enduro som løs ramme til 14 998 kr. Da heter den Enduro S-Works, og leveres med Brain-demper og Thomson Elite setepinne. 2004-modellene fra Specialized vil bli å finne i butikkene i februar/mars.
