Supernova E3 er farlig å nære å være den perfekte pendlelykten. Den er kraftig nok til å tillate omveier på stier og grusveier, og den er alltid klar til bruk.
Se vår forhåndsomtale av Supernova E3 og søsterlykten M33 her.
Hopp på sykkelen om morgenen. Lys med en gang.
Hent sykkelen frem fra garasjen på jobb og sykle hjem igjen. Lys med en gang.
Ingen grunn til bekymring om lyset varer helt hjem, eller om du har nok batteri til å legge inn 3-4 ekstra timer gjennom Marka hvis lysten er stor og været fint.
Supernova E3 gir ifølge produsenten 680 lumens med lys med forhjulet i god fart. For det er en liten hake her. Supernova E3 gir ganske så mye lys. Nok til å holde god fart på grusveier og nok til å finne frem på trange stier uten at angsten blir for stor. Men dessverre gir Supernova E3 maks styrke først når det går litt unna. På grusveier er dette ikke noe problem. I hastigheter over 10-15 km/t lyser E3 sterkt, hvitt og med god spredning uten svarte felter. Lysstyrken er likevel et stykke under referanselykten Light & Motion ARC fra to-tre år tilbake, og Lupine Tesla X, den nye folkefavoritten etter vår siste, store lyktetest i fjor.
Vi klarte oss fint på fine stier uten annen lykt enn E3, men når det ble teknisk og det gikk saktere ble savnet av kraftigere lys stort. Lysstyrken er selv i stor fart langt mindre enn hos referanselyktene fra Lupine og Light and Motion. Direkte sammenlignbare bilder har vi ikke fått tatt da E3 krever at du er i god fart når du tar bildet.
Går det veldig mye saktere enn 10-15 km/t, dimmer lyset kraftig ned. I bratte bakker på grus og i motbakker på sti er det lite lys der foran. Selvfølgelig er lysbehovet i motbakker mye mindre enn i stor fart, men det er uansett greit å se underlaget skikkelig, selv om det går oppover. For sykling til og fra jobb og på lange treningsturer på grusveier i Marka, er dette uansett et ikke-problem. Supernova E3 er med andre ord fortsatt genial til denne bruken. Men i samkjøring med tidligere nevnte Light & Motion ARC på hodet og E3 på styret, merkes liten eller ingen forskjell på lysstyrken når man holder hånda foran E3. Når vi skrudde av L&M ARC på hjelmen, føltes det derimot veldig mørkt før vi rakk å omstille oss igjen.
Hvordan fungerer det?
Dynamolykten Supernova E3 klarer seg uten batteri, men driftes i stedet av kraften du som syklist selv genererer gjennom forhjulet på sykkelen. I nedoverbakker trenger du ikke å trå i det hele tatt. Tyngdekraften gir deg lys nok. Navet vi koblet opp til vår testlykt, er et Shimano Alfine-nav. Dette veier en snau kvart-kilo mer enn andre nav til skivebrems, men dette bryr vi oss lite om nå på høsten og vinteren. Et batteri veier omtrent det samme.
Motstanden i navet bekymret oss litt før vi satt i gang. Uten forhjulet montert på en sykkel klarte vi ikke å snurre hjulet mens vi holdt igjen ledningsfestet for lykta. Motstanden føles stor med hjulet løst, men så fort du får det montert på sykkelen, er det knapt merkbart. I fart føles sykkelen kvikk og rask, og forhjulet ruller fint unna. Det er klart at det stjeler litt energi, men dette var heller ikke noen bekymring underveis i testingen.
Dessverre kom det en del andre bekymringer underveis. Den første kom da vi skulle prøve å montere baklykten som følger med. Denne kan podes inn på en ledning som stikker ut fra lykta. Supernova legger ved fire gullbelagte kontakter, krympeplastrør og en bruksanvisning for hvordan du skal koble opp dette. Undertegnede tester er ingen elektriker, men har byttet støpsler og koblet opp brytere på lamper og importerte kjøkkenmaskiner med hell før, så helt grønn er jeg ikke med elektrisk utstyr. Likevel ble koblingen mellom den elegante baklykten og frontlykten en såpass fiklete operasjon at jeg etter hvert ga opp. Først må fire tynne ledninger kappes, skrelles og tvinnes. Deretter skal disse stikkes inn i hver sin gullkontakt. Disse kontaktene holdes fast i ledningsstumpene kun ved hjelp av krympende plastrør og iherdig bruk av samboerens hårføner. Den fullførte koblingen ble alt annet enn bunnsolid, og det skulle lite belastning til for at ledningene løsnet fra gullkoblingene. Supernova sier at de har valgt denne løsningen i stedet for en dedikert gummiert kontakt for at kunden skal kunne velge om han/hun vil bruke baklyset eller ikke, og fordi de tynne gullkontaktene stjeler minimalt med strøm på vei fra dynamo til lykt.
På en lykt til drøye 2000 kroner uten dynamoen iberegnet, hadde vi forventet et noe mer fullført produkt med ferdige koblinger som kan plugges igjen hvis de ikke ønskes brukt, og som ikke krever mesterbevis fra elektrikerlauget for å montere.
Vi fortsatte testingen uten den lekre baklykta, og fortsatte med blinkende plastlykt i bakhodet.
Neste problem er hva man gjør når man parkerer sykkelen underveis på tur, i byen, eller utenfor jobben hvis man ikke kan ta den med inn. Ledningen til dynamoen kan lett kobles fra dynamonavet, men sitter permanent fast til lykta, hvis du ikke kapper og monterer en egen kontakt ett eller annet sted på ledningen vel og merke. Ønsker du da å ta lykta av fra styret, må du også løsne opp festet langs gaffelen. Har du brukt strips eller tape til å feste ledningen langs gaffelen, har du en utfordring. Har du muligheten til å la lykta stå fast på sykkelen hele tiden, er dette selvfølgelig ikke noe problem.
Sist, men absolutt ikke minst opplevde vi problemer med de tynne ledningene som stikkes inn i hardplast-kontakten som festes i dynamonavet. Disse ledningene er såpass dårlig festet i kontakten, og er i seg selv såpass tynne at de lett rives løs fra kontakten, til tross for at kontakten i seg selv sitter løst på navet, akkurat for å unngå dette. Ved vår første forhjulspunktering underveis i testingen opplevde vi å nesten dra den ene av de to tynne ledningene ut av kontakten. Svakt!
Konklusjon:
Ja, hva kan man si om en lykt med stort potensial, men med uferdige løsninger og flere irriterende mangler? Supernova sier at dynamolyktene først og fremst er beregnet på permanent fastmontering på sykkelen, men at E3 triple-versjonen som vi har testet, er laget med tanke på 24-timers ritt og langdistansesykling i mørket.
Til 24-timers sykling i terrenget er det vanskelig å se for seg at E3 triple kan dekke behovet for lys, spesielt i teknisk terreng og i sakte fart. Til grusritt som Geilo 24 vil det derimot fungere OK, men dagens gode batterilys vil fungere enda bedre,i hvert fall hvis du ikke sykler solo og batterilading er en stor utfordring.
Til langdistansesykling på grus og asfalt er det også en super løsning som gjør slutt på bekymringer om batterivarighet. Det samme gjelder pendlersykling på en dertil dedikert sykkel, i alle fall om du har gode sykkelparkeringsfasiliteter på jobben. Inntil videre er det som oftest kulda her i Norge, som begrenser varigheten på kveldsturene i vinterhalvåret, og dermed kommer vi fortsatt til å foretrekke batterilykter til vår bruk. Bare vi husker å sette batteriet til lading hver kveld.
