Den lille gjengen i Transition Bicycle Company holder til i Ferndale, Washington, på den amerikanske nordvestkysten. Dette ligger nærmere bestemt like nord for Seattle og kloss inntil den kanadiske grensa med British Columbia og OL-byen Vancouver på den andre sida.
Dette er altså midt i et geografisk område som har vært svært toneangivende innen terrengsyklinga de siste 10-15 åra, og kan betraktes som hele freeridebevegelsens arnested. Hvis du lukker øya, kan du sikkert se for deg videoopptak med heftig frikjøring på grove sykler, der det i høy fart hoppes og rælles i frodige, grønne omgivelser mellom majestetiske furulegger. Det er i dette miljøet Transition har slått seg opp, og nettopp videosnutter av dette slaget er selvsagt å finne på Transitions nettsider.
I Transitions sortiment finner man utforsykler, flere freeridesykler, grove stisykler og sykler til dirtjump, slopestyle og denslags. Ingen XC-racere med 71/73-vinkler der i gården, nei!
I Norge er det nok først og fremst blant de virkelig nerdete stisyklistene at navnet Transition høster anerkjennende nikk, og ikke bare intetanende spørregrimaser ("Atte hæforno'?"). Det har entusiasten Hans Inge Berg og hans relativt nystarta foretakMinistry of Stæsj tenkt å gjøre noe med, rett og slett ved å gjøre Transition lettere tilgjengelig her til lands.
Transition Covert V2
For det norske miljøet er det sannsynligvis modellen Covert V2 som har den breieste appellen, så det var denne vi valgte å ta med på turer i noen høstlige uker på våre bakgårdsstier i Oslomarka. Covert V2 har 150mm vandring bak, og bygges fortrinnsvis med en 160mm-gaffel i front (67° styrerørsvinkel, 73° seterørsvinkel). Importøren gir deg god fleksibilitet ved bygging av sykkel: Først legger man ramma i handlekurven, deretter velger man bakdemper (Fox DHX Air eller Fox RP23) før man plukker alt det øvrige utstyret. Og skulle du trenge smørning til kjedet, og kanskje også et armbånd til pynt, så har jammen "ministeren" sånt stæsj også.
Modellen kommer bare i tre størrelser, men vi på ca 1,80m fant oss umiddelbart godt til rette på testsykkelen i str. M.
Utstyr:Testsykkelen har den såkalte AM-kit-utstyrspakka med Fox 36 Float, men med oppgradering med Truvativ Hammerschmidt AM. Ellers var testsykkelen utstyrt med Coverts egne Revolution AM-hjul, Truvativ-deler, SRAM X.9 og Avid Eixir CR-bremser med store skiver. Det kan nevnes at det ikke ville vært veldig feil med en teleskopisk setepinne på en slik sykkel.
Prisnivået er slik at det ikke skal være noe dyrere å kjøpe en Transition fra den norske forhandleren enn å kjøpe og fortolle den fra f.eks. De forente stater selv. Testsykkelen er ikke den billigste utgaven: Ei ramme med RP23-demper koster rett over 14.000 kr, og billigste komplette versjon med AM-kit med SRAM X.9 og RockShox Argyle ligger på drøyt 27.000 kr.
HammerSchmidt-kranken trekker opp prisen noe, og er diskret, men spesiell ved en nærmere kikk. Denne er i praksis to klinger i ett, med slagring. På tilsynelatende magisk vis har den to utvekslinger uten å måtte flytte kjedet, slik at hele kransen bak kan brukes uten å tenke på hvilken klinge kjedet er på foran. Klingas beskjedne størrelse gjør at kranken heves og får mer bakkeklaring enn med en vanlig treklingerskrank med 44-tenners storklinge. Med HammerSchmidt kan man altså gi gass både opp og ned skarpe, høye kanter uten å være redd for å knekke tenner og bøye storklinga.
Man må venne seg til at giringa på spesialhendelen er motsatt av vanlige krankgir, men når tilvenninga er unnagjort, vil du sette pris på at du kan gire foran uansett når du vil, selv med maks trøkk i pedalene på vei opp ei kneik. Ja, du kan gire selv uten å tråkke. Imidlertid opplevde vi det som en påfallende stor forskjell på letteste utveksling og såkalt "overdrive", noe som ofte resulterte i behov for "kompensasjonsgiring" bak samtidig. Siden hele kassetten kan brukes, førte det til at vi i all hovedsak brukte letteste utveksling på nesten alt av stisykling, og tyngste/"overdrive" i lange nedoverbakker og på flate transportetapper.
Opp og fram:Vi har tidligere vært borti sykler og oppheng som ikke har fungert overbevisende med Fox DHX Air bakdemper. På Transition Covert V2 var imidlertid DHX Air alle tiders. Den har rikelig med justeringsmuligheter, men var likevel enkel å sette opp. ProPedal-bryteren er lett tilgjengelig, men blei av oss bare brukt på transport etter de første "bli kjent-turene". Den holder seg godt oppe i klatringene. Transition Covert V2 klatrer godt, og den bykser bra opp knotete terreng, så lenge du har saft i beina. Vektforflytting er enkelt på den passe kompakte ramma, siden sittestillinga føles veldig riktig. Med 160mm i fronten og litt kort styreframspring er det ikke til å komme fra at en senkbar gaffel hadde gjort seg opp den bratteste småkneika før toppen. Det skal heller ikke skyves under en stol at det er litt jobb å karre seg opp lange, slitsomme og teknisk krevende partier på en sykkel på over 15 kg.
Covert V2 er fin og følsom over småhindringer ved riktig trykk. Den flyter godt og har faktisk et ganske effektivt tråkk til å være såpass grov. Bakkekontakten er glimrende. På litt krevende flater pisker Covert V2 deg til å gi gass hele tida, for den vil hele tida at det skal gå fortere, så den kan få vist deg hva den håndterer av stein og røtter i høy fart. I flatt eller svakt kupert terreng følte undertegnede seg innimellom litt som den slitne eieren av en irsk setter, som ikke helt greier å henge med, men igjen er det vekta som setter en liten begrensning på hva man kan få til.
Med et så solid utgangspunkt som ramma med gaffelen utgjør, er det ikke noe i veien for å smekke på litt lettere hjul og litt lettere deler uten at det går ut over holdbarhet og stødighet for de fleste. Det koster kanskje litt mer, men gir etter vår mening økt sykkelglede, og det kreves mindre styrke og kondis for å orke en langtur i krevende terreng.
Nedover:Transition Covert V2 er en grov stisykkel, og det er da også lett å kjenne at det er nedover den trives aller best. Covert V2 påstås å ha en lineær fjærrate, men med merkbar progressivitet mot slutten av vandringa. Det kjennes at den har rikelige vandringsreserver til å ta imot mye, men den er ikke på langt nær like bunnløs i følelsen ved harde landinger etter dropp o.l. som f.eks. Intense Tracer VP med sitt VPP 2-oppheng. Forskjellen skyldes opphenget, ikke demperen.
Ramma, særlig fronten, imponerer med voldsom styrke og stivhet i utforkjøringene, men også bakramma er dønn solid. Her overgår Covert V2 den nevnte Tracer VP. De kraftige firkantrøra i bakramma leder tankene hen til Turners tidligere rammer, og minner også mye om dem når det gjelder stivhet. Det gjør at sykkelen tåler både grov sykling og grovbygde syklister godt, og den klager ikke over ubalanserte landinger eller aggressiv sinnakjøring i harde svinger med mye slag og skrå juling. Pek, hold fast, og Covert tar deg trygt ned over grove røtter og steinrøyser. Med så gode bremser som Avid Elixir og så stor styrke i både gaffel og ramme, kan du holde høyere fart enn du tror!
Det er god skrittklaring over overrøret, og tyngdepunktet er riktig og passe lavt. Igjen kunne man kanskje ønske seg en litt lavere vekt for litt kvikkere følelse, særlig i svingete terreng, samt når en tverrhindring fordrer et harehopp for å bevare flyten. Sykkelen er egentlig spenstig, men med sin vekt er den litt glad i å søke tryggheten med hjula på bakken igjen. Det er for så vidt vel og bra, men begrenser den leikne følelsen noe. Likevel er den ganske lettmanøvrert, tross alt, takket være velprøvd geometri og godt plassert tyngdepunkt. I slagete terreng gir de store Maxxis ADvantage-dekka god demping, og de griper stort sett godt. Stort sett kler disse sykkelen godt. På høstbløte stier med glatte røtter og steiner er de dog ikke dem som gir mest selvtillit, og når de glipper, er det gjerne brått og rett ut til sida pga. knastemønsteret.
Siden Covert V2 er glad i fart, og tåler både luftige svev og harde landinger, er det ingenting i veien for å ta med seg denne til heisanlegget.
- - -
Plusser:+ Plass til store dekk+ Både ramme og dekaler fås i flere farger+ Sterk og stiv ramme, tåler mye+ ISCG-kjedefører+ Enkelt, men velfungerende og stivt oppheng
Minuser:- Litt tung - kan absolutt bygges lettere- Kommer kun i tre størrelser (S, M, L)- HammerSchmidt-kranken er dessverre dyr, men kan velges bort (alternativet er en annen Truvativ-krank med slagring, og det er bra!)
- - -
Konklusjon: Transition Covert V2 var et hyggelig bekjentskap. Den er dønn stødig og solid, og den virker nærmest usårbar i all sin stivhet. Den trives best i høy fart, og gjerne nedover i grovt terreng. For lette teknikere synes testsykkelen med anført utstyr å være noe overbygd med sine nesten 15,5 kg med pedaler. Til gjengjeld gir den enorm trygghet når det går litt fortere enn hva du tror skal gå greit. En Transition Covert V2 med vekt på 13-tallet må være et morsomt råskinn, kan vi se for oss, og ville fått fram mer av den litt vektkamuflerte allsidigheten.
