Fartsnål
Tune Speedeneedle er et av de letteste setene på markedet og sannsynligvis det letteste med noen form for polstring. Dog minimal, gjør polstringen bak og på setets tupp en stor forskjell sammenlignet med rene skallseter.
Speedneedle kommer i to forskjellige varianter. Et veier rett over 100 gram og et som veier 95 gram. Begge ser like ut, men det letteste har enda tynnere polstring enn det litt mindre lette.
Vi har testet det letteste.
Montering
Allerede før setet er montert på sykkelen skyller skepsisen over meg. Dette kan umulig være noe særlig å sitte på. Den lille puten helt foran på spissen og puten bak på setet ser nesten ut til å gjøre vondt værre. Setet er også ganske kort.
Sammenlignet med mitt favorittsete, Flite, har SpeedNeedle en litt annen fasong. Setet er nedsenket en del på midten, noe man må ta hensyn til ved montering. Er man vant til et Flite i vater må man plassere SpeedNeedle med snuta pekende litt oppover. Gjør man ikke dette vil bakre del av setet peke for mye nedover og man vil stadig ha følelsen av å gli av og ned på ramma med falsettsyngende resultat.
Med nesa i sky danner setet en fin bue som rumpa passer perfekt nedi. Oppholdet uten polstring midt på setet fungerer mye på samme måte som et hull i et klassisk potenssete. Man blir sittende på polstringen bakpå der man hører hjemme. Puta på snuta tar av for slag mot de nedre regioner når man sitter på spissen og jobber opp bratte bakker.
Under baken, opp bakken.
Med setet montert og justert kan testingen begynne. Det er som med alle setebytter viktig å passe på seteheøyden med nytt sete. Selv om setepinnen står i samme posisjon bygger seter forskjellig. SpeedNeedle bygger så godt som like mye/lite som en standard Flite.
På grusveier og landeveien er setet overraskende komfortabelt. Man merker at det er hardt, men formen er fin og så lenge man sitter på setet er det egentlig ikke noe mindre behagelig enn Flite.
I skogen er det litt annerledes. I slagete terreng er det litt vanskeligere å bestemme hvor på setet man sitter og inne i mellom blir man sittende midt mellom putene. Her er det hardt, men ikke værre enn at det går fint inntil man finner seg til rette bak på setet igjen. Det eneste som egentlig er å utsette på setet er at det har sylskarpe kanter. Ved aktivt bruk i skogen hvor setet blir mer et styreverktøy enn sittemøbel, kan det være litt ubehagelig å klemme lårene sammen mot det skarpe karbonet. I bakkant er setet også veldig skarpt så ned bratte bakker med rumpa bak setet må man finne seg i litt ekstra blåmerker på innsiden av lårene og nedre del av magen. Slår man nøttene i setet her bak gjør det vondt, men det gjelder jo med de fleste seter. Med Speedneedle risikerer man likevel mindre kuttskader enn ved et rent skallsete som SLR Carbon. Det er tross alt et tynt skinnlag rundt setet bakerst.
Konklusjon:
Tune SpeedNeedle er markedets letteste sete med polstring. Til grusbruk som birken o.l. er det helt topp. Over hundre gram spart over det allerede lette Flite. Som landeveis-sete kan Speedneedle også anbefales. I skogen er jeg litt mer delt. Til korte intense turer og ritt er det ikke noe i veien for å bruke det. Skal man hovedsaklig ut på lengre turer med mye bratte forseringer og teknisk terreng vil jeg nok heller sette på et noe mer avrundet og polstret sete. Jeg har uansett i løpet av testperioden ikke opplevd noe holdbarhetsproblemer. Polstringen sitter veldig godt og skinnet ser fortsatt ut som nytt. Karbonlistene som er forsterket med kevlar i klemmesonen har heller ingen tegn på slitasje og forblir knirkefrie.
For de som er ute på gramjakt og liker små harde seter er Speedneedle et veldig godt alternativ. Setet vil ha en selvsagt plass på min Birken- og landeveissykkel i fremtiden.
