Test av Turner RFX

 - Helt utrolig! Jeg må slutte å kaste bort tida med treningsøkterpå grusvei! Jeg vil heller leke med denne!

 Testkjører Morten var i hundre. Utsagnet kom på toppen avVettakollen, etter at testlagets fremste kondisjonsjeger hadde hoppetav sin konkurransetrimmede Gary Fisher X-Caliber - og opp på denglinsende svarte skogsmaskinen med Turner-logoen blinkende i sølv påunderrøret. Det tok bare fem hundre meter med hissige angrep på rask,kupert bortoversti med nok av svaberg og tverrgående røtter før Mortenga seg ende over.

 Han var ikke alene om reaksjonen: Etter tre uker i skogen medNorges første Turner RFX oppdaget vi en sykkel som skaper brede smilselv under de verste forhold. Men vær advart: Turner RFX krever enmyndig hånd for å yte sitt beste. Kjører du pent og rolig, risikererdu at både du og sykkelen får det tungt og kjedelig.

 Men vent nå litt. Turner? Hva er nå det for greier? Vi tar enkjapp titt på historien bak, før vi sykler videre:

Historikk -Ramme -Komponenter -Kjøreegenskaper -Fasit

Historikk

 Bak den sølvblanke Turner-logoen på RFX-ramma finner du dentidligere terrengsykkelproffen David Turner fra Colorado i USA. På80-tallet var han profesjonell i den amerikanske terrengsykkelcupenNORBA, med Kona og siden Mongoose som sponsorer.

 Den teknisk interesserte Turner deltok etter hvert aktivt iutviklingen av Mongooses rammer. Mongoose brukte den gang en vissHorst Leitner fra AMP Research, som teknisk guru, og Turner ble etterhvert tettknyttet til Leitner og hans arbeid.

 En augustdag i 1991 skrev Leitner under en samarbeidsavtale medSpecialized: De trengte hjelp til å utvikle en fulldempetramme. Resultatet ble den første Specialized FSR-ramma - med en vesentlig detalj, den såkalteHorst-link: Et ledd på kjedestaget noen centimeter foran og underbakakslingen, patentbeskyttet for sin evne til å la fjæringen holdesminst mulig påvirket av pedaltråkk og bremsing.

 Det tok ikke lang tid før Turner hadde mer enn nok ideer til åbegynne for seg selv. Han sa opp hos AMP og etablerte Turner Bicycles.

 I 1993 kom så hans første modell: Turner Burner - en fulldempet ramme med et helt nytt "four-bar"-design, med andre ord fire armer i fjæringssystemet: Setestag, kjedestag og fjærbeinet er selvsagt de tre første - det fjerde var en vippearm mellom fjærbein og setestagene.

Med dette leddet i tillegg til Horst-linken ville Turner skape en mer aktiv fjæring.Denne ramma var såpass forut for sin tid at den også i dag - hele åtte år senere,en evighet i terrengsykkelsammenheng - ville passere somdagsaktuell.

En bråte produsenter hang seg på og kopierteBurner-designet, men Turner hadde originalen.

 Samme år, i 1993, designet han også den superlette fulldemperenStinger - men hadde ikke penger til å patentere løsningen. Det gjordehan først i 1997, og det lønte seg: K2 kjøpte lisens på designet da detrengte en lett konkurransefulldemper.

 Neste gang du ser en K2Razorback, vet du hvor K2 fikk den fra...

 I dag produseres Turner-syklene i Turners eget verksted i Eagle,Colorado - en liten by noen timers biltur rett vest for Denver. Hervrimler det av teknisk krevende stier i fjellene, og det pregesTurner-syklene av.

Historikk -Ramme -Komponenter -Kjøreegenskaper -Fasit

Ramme

 Turner RFX er frikjøringsmodellen fra Turner, og ramma veier i18-tommers versjon inn på solide 3.95 kilo. Resten av Turner-familienbestår av lettvekteren O2, allrounderen XCE og utformaskinen DHR.

 Alle unntatt DHR benytter Turners velprøvde "four-bar"-design medHorst Link, og RFX-modellen er bygget for å ha mellom fem og sekstommers fjæringsvei både foran og bak.

 Dette er en ramme av høy standard, og flere detaljer røper atdette ikke handler om storskala serieproduksjon: Krankhuset på RFXskal både forbinde underrør med seterør, i tillegg skal det rommefestet for bakdemperen og by på plass og stabilitet til dreiepunktetfor kjedestagene.

 Turner løser oppgaven med et intrikat, smidd krankhus som i profilformer en nær 15 cm høy bakovervendt trekant, innvendig forsterket medet nett av stående og liggende alumiumsvegger.

 Fronten av ramma er bygget for å tåle store spennkrefter fra dempegafler med lang vandring: Her har både overrør og underrør fått nær identiske forsterkningsplater i boks-format, som sørger for at hver cm av styrerøret har full backing.

Baktriangelet er en historie for seg, med polerte firkantrør og smidde aluminumsprofiler. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje klaringen mellom venstre krankarm og kjedestaget: Bare noen små millimeter skiller de to, uten at vi en eneste gang opplevde skrubb. Det forteller sitt om en ramme som har vridningsstivheten i orden.

Og apropos vridningsstivhet: Her har Turner en kjepphest på lager. I leddene - eller dreiepunktene - nekter han å bruke de populære, forseglede kulelagrene som nesten alle andre high-end fulldempere bruker. Han insisterer på foringer - eller bushings på sykkelnorsk.

Turner mener at de forseglede kulelagrene ikke er bygget for å tåle vridningsbelastnigene som dreiepunktene i en fulldempet ramme får. Resultatet blir rask slitasje og dermed slark.

For dreiepunktene som lar fjæringssystemet bevege seg, skal ikke bare sørge for minst mulig friksjon. Dreiepunktene skal også være stabile nok til å hindre at ramma vrir seg sideveis og mister stabiliteten når du trår hardt på pedalene eller legger deg inn i en brutal sving.

 En ramme med svake eller underdimensjonerte dreiepunkter fører ofte til at bakenden av sykkelen beveger seg sideveis - eller at bakhjulet får lov til å vri seg i bakramma. Det er bare snakk om millimeter, men det er mer enn nok til at sykkelen føles upresis og uforutsigbar i høy fart.

Men foringer da mann? Mange syklister forbinder foringer med enkle, billige og dårlige løsninger som bare knirker, piper og stivner, så hvorfor finner vi den slags på en ramme til 25 laken?

Ganske enkelt fordi David Turner mener at foringer er den beste løsningen, men at få sykkelprodusenter klarer å konstruere dem riktig.

For å unngå friksjon er Turners metallforinger forseglet med O-ringer og utstyrt med smørenipler. Hvert dreiepunkt har en nippel midt på akslingen. Se på bildet av krankområdet, og du skimter smørenippelen helt bakerst på krankhuset, midt på akslingen som holder kjedestagene. Fra denne presses fettet ut til foringene på hver side, mens det gamle fettet samtidig tyter ut og vekk.

Enkelt og smart, og fint for oss som lever med gjørme størsteparten av året.

Historikk -Ramme -Komponenter -Kjøreegenskaper -Fasit

Komponenter

Test-eksemplaret var bygget opp av Anders Røine hos importøren Dunkedalen Import. Her er ståa:

RFX selges kun som en separat ramme, ikke som komplett, ferdigsydd sykkel. Dermed er det liten vits i å mase mye om komponentvalget her: Kjøper du en Turner RFX, vet du ganske sikkert nøyaktig hva slags utstyr du ønsker å sette den opp med, basert på dine personlige preferanser.

Men det skal likevel sies: På importørens testmodell var det ikke mye som skilte seg fra redaksjonens personlige preferanser. Sykkelen var satt opp med fem tommers vandring foran og bak, noe vi fant ideelt for stikjøring med vekt på underrholdningsfaktoren.

Bomber Z1-gaffelen var oppsiktsvekkende smidig i vandringen, og kunne med en enkel sving på hendelen settes i klatreposisjon: Du presser gaffelen i bunn - eller så langt ned du ønsker - og der blir den til du skrur hendelen tilbake.

Hope Enduro-bremsene har vi allerede gitt en egen test, og også denne gangen oppførte de seg slik kraftige skivebremser skal. Vi klarte dessverre å lage en realt og uopprettelig kast i bakre skive, men ikke verre enn at vi kom oss hjem med en irriterende subbelyd bak.

Ett minus ble notert i margen: WTBs Moto Raptor 2.4 Laser-dekkene oppførte seg elendig under våte forhold. Selv Hutchinson Python 2.0 holdt seg bedre på sporet enn WTBs frikjøringsdekk over steiner og røtter. Det kan skyldes for hard gummiblanding, eller det kan skyldes relativt flate knaster helt uten seipinger (små, innskårne bitespor i hver knast). Uansett: Tommel ned!

Hjulsettet som helhet var for øvrig bygget med tanke på kraftig råkjøring: Sun Rhyno Lite-felger (550 gram pr stk) ble sammen med Moto Raptor-dekkene (775 gram pr stk) litt vel tunge og solide for undertegnedes smak og kjørestil.

Et bytte til Mavic X317-felger og Continental Survival 2.3-dekk ville dratt av mer enn 300 gram på hvert hjul, akkurat der vekta merkes aller best. Men på den annen side: Velger du først RFX foran XCE, er vel solide hjul høyt oppe i behovspyramiden...

Historikk -Ramme -Komponenter -Kjøreegenskaper -Fasit

Kjøreegenskaper

Skal vi se her… Fem tommer i begge ender, massive dekk og reale hjul, og et bredt utfor-inspirert Azonic-styre der framme. Høres ikke akkurat ut som en kjapping i skogen?

Men det var her Turneren overrasket: Er du villig til å gi gass i lette klatringer og smale, svingende stier, kan Turneren faktisk levere både flytende klatreopplevelser og frapperende akselerasjon. Den viser tydelig at den har røttene i Cross Country konkurransekjøring, og trives best under press.

Vi fikk en - for oss litt for liten - 16.5 tommer til test, og prøvde først den tilbakelente kjørestilen: Sitt ned og la de fem tommerne ta seg av sakene, styr rett på alt som ser galt ut og la det stå til. Men det ble snart tydelig at passiv kjøring ikke er Turner-måten å gjøre det på: Den føltes nærmest sløv i tekniske partier på flatmark, klatringene ble tunge, utforkjøringene gikk selvsagt greit for seg, men det var hele tiden noe som manglet.

Nemlig gass.Helst full gass.

Turner RFX er en sykkel som krever en erfaren og bestemt syklist før den våkner opp og viser seg fra sin beste side. Først når den blir servert fart og kontant håndtering, begynner Turneren å trives. Da kvitterer den med imponerende balanse i fjæringen, kjapp og presis styrerespons og knivskarpe svingegenskaper.

Når vi akselerte maksimalt bortover stier med mye svinger og hopp, var RFXen i sitt ess: Den taklet hissige tråkk på tyngre gir uten at fjæringen sugde for mye krefter, og skjøt ut fra svingene med imponerende villighet.

Svingene var et kapittel for seg: Legger du RFXen ned i en rask sving, oppleves den nesten som en carvingski - den svinger nærmest av seg selv. Den forventer dog at du nærmest bruker hele kroppen på å formidle hva du vil, som sagt: Dette er ikke sykkelen for deg som kjører reservert.

Tross den lange vandringen løftet RFXen villig på framhjulet når vi skulle forsere høye kanter eller store røtter. Et napp i styret og kroppsvekta kjapt bakover, og Turneren spratt til verket.

I de saktegående, mer kronglete klatrepartiene blir RFXen hengende etter. Siden vi ikke orket å holde full stim hele veien opp, merket vi godt at Turneren blir for tung - tross det gode grepet fjæringen gir. Med et lettere hjulsett tror vi allround-egenskapene hadde kommet mer til sin rett, særlig i motbakkene.

De kaller den en freerider. Vi kaller den en skogscruiser med betydelig potensiale i alle retninger. Og med mye kvikkere egenskaper enn du forventer av en langbeint frikjøringssykkel.

Historikk -Ramme -Komponenter -Kjøreegenskaper -Fasit

Fasit

Er du ute etter en solid lekesykkel for aktiv og inspirert stikjøring i kupert terreng, er Turner RFX et godt valg - såfremt du legger hovedvekten på underholdningsfaktoren i bortover- og nedoverbakkene. Det er der den virkelig skinner, og det er dette den er spesialkonstruert for.

Vi lot oss likevel imponere over allrounder-potensialet hos Turner RFX: Den kan bygges opp til en brutal råkjører, dette eksemplaret er satt opp som en solid skogscruiser - men den kan lett slankes til en mer leken ekspedisjonssykkel.

Uansett: God tur er garantert.