Brian er utdannet mekanisk ingeniør og er i terrengsykkelkretser kanskje mest kjent som mannen bak Brake Therapy-produktene.
– Det er selvfølgelig helt andre krav til en demper på en terrengsykkel enn på en Formel 1-bil, men prinsippene er de samme. Du trenger å kontrollere dempingen slik du vil. I F1 er det aerodynamikken og veigrepet som teller. I terrengsykling handler det om å dempe slag fra underlaget og tråkk-effektivitet.
Selv om han har drevet med terrengsykling i mange år, ble han først ordentlig interessert på begynnelsen av nittitallet, da støtdempere gjorde sitt inntog i sykkelbransjen. Brian lagde på nittitallet bakdempere for Cannondale, flytende bremser for Tomac og Intense og satte opp Fabien Barel med flytende bakbrems.
Kona Coilair Magic Link
OK, da har vi slått fast at Konas mann på saken kan litt av hvert om demping. Men det spiller liten rolle hvis sykkelen ikke fungerer. Da vi så Konas Magic Link for første gang i fjor sommer, var den på prototypestadiet. Det litt Mikke Mus-aktige designet vekket oppsikt og nysgjerrighet. Hva hadde Kona funnet på her? Kunne all denne leamikken ha noe nytteverdi?
Det spesielle med Konas nye Coilair er selvfølgelig den ekstra fjæren og leddet som sitter mellom luftdemperen og ramma. Denne fjæra skal forandre sykkelens geometri, fjærrate og vandringsvei i fart, helt uten at noen brytere må vris på, helt uten noen plattform-funksjon i demperen.
Prinsippet er at den ekstra fjæra holder seg utstrakt når du tråkker, da kjedekreftene ønsker å strekke ut kjedestagene. Så fort du stopper og trå, vil demperfestet kunne synke inn i ekstrafjæra og vinklene vil bli slakkere. Samtidig vil krankhøyden bli lavere og fjærraten mer progressiv. Vandringsveien økes også fra 6 tommer til 7,4 tommer, da du også kan ta ut hele vandringen i reservefjæra. Det høres komplisert ut, men enkelt fortalt sørger oppsettet for at følgende skjer automatisk:
Brattere styre- og setevinkler
Stivere og kortere dempervandring, med en større terskel for inngangsetting
Kortere kjedestag
Vekten mer frempå for syklisten, slik at forhjulet holder seg på bakken oppover
Slakkere vinkler
Lengre og mer progressiv vandring
Lengre kjedestag for mer stabilitet i fart
Bedre støtdemping under bremsing
En vandringsbane for bakhjulet som går litt bakover i starten
– Jeg så på hva jeg ønsket og ikke ønsket i en freeridesykkel, og kom frem til denne løsningen som et svar på det aller meste, forteller Brian. Jeg tror jeg faktisk har kommet opp med støtdempingens Hellige Gral her når det kommer til sykler, sier han ubeskjedent. Dette designet er en stor forbedring av alt annet som er tilgjengelig der ute fra før.
Det er ikke første gang vi hører såpass store ord fra en designer, og vi var mildt sagt litt skeptiske der vi satt og lyttet til den entusiastiske amerikaneren fra Indiana. Kona hadde lagt opp lanseringen såpass at hver journalist fikk god tid med Brian og en god gjennomgang av hans tanker rundt sykkelen, men overbevist ville vi ikke bli før vi fikk syklet.
Stiene i Marokko kan du lese om i neste Terrengsykkel, som kommer ut i slutten av mai. Vår vurdering av det siste nye innen demperoppheng for terrengsykler slipper du å vente på:
Magic Link i terrenget
Kona Coilair Supreme har altså over 7 tommer (180 mm) vandring i hekken og 165 mm foran takket være en Marzocchi 55 ATA-gaffel. Utstyret for øvrig består av Shimanos XT-gruppe, Mavic Crossmax XL hjul, Race Face Atlas krank, styreframspring og styre og Deus XC setepinne. Dekkene er Maxxis ADvantage i rause 2,4” størrelse. Bakdemperen er Fox’ RP23 med ekstra stort luftkammer, i tillegg til den lille enkle Magic Link-fjærdemperen til Kona.
Hele pakka veier i overkant av 15 kilo. Vi kunne ha ønsket oss en enda mer kompromissløs Coilair med flottere utstyr og kanskje heller en Fox 36-gaffel i stedet. Litt finere finish er det også mulig å få til, men den hydroformede ramma gjør et komplisert design ryddig uten unødvendig mye fiksfaks.
Vi satt opp bakdemperen med 30% sag og ørlite bevegelse i ekstrafjæra og satte i vei på en dårlig grusvei 1700 meter opp i Atlasfjellene - et sted utenfor Marrakech.
Vi merker umiddelbart at dette er noe helt annet enn det Kona har levert av fulldempere tidligere. Coilair er på ingen måte noen xc-sykkel oppover, men den klatrer enormt bra til en 7-tommer å være. Faktisk klatrer den bedre enn Konas egen 140 mm stisykkel, Dawg. Hemmeligheten ligger i vinklene. Med ekstrafjæra utspent blir du ikke hengende bakpå og strekke deg etter styret. Du slipper også følelsen av å sitte bakpå, tråkkende i sirup, med pedalene foran deg. Det er i tillegg fullt mulig å være på hugget opp over kanter og ved stående sykling. Det hele føles responsivt og kontant. Følelsen av å legge styret i fanget for å komme opp, noe som er standarden på sykler med litt lenger vandring, er ikke-eksisterende på Coilairen. Hvis du ikke beregner inn vekta, er det faktisk veldig fint å klatre på sykkelen. Også over litt tid.
Skakk-kjørt gaffel
Dessverre for testen og Kona, var Marzocchi-gaflene på testsyklene de hadde i Marokko rimelig skakk-kjørte - til tross for at de var nye og bare brukt i en drøy uke. Returen var ukontrollert, seig og hakkete, og kompresjonen satt fast i toppen. Dette medførte litt ekstra sideveissladding med forhjulet og et par ganger der den knakk litt inn under ramma ned bratte kneiker. Vi har prøvd å se bort fra gaffelen så godt vi kan, da andre 55 ATA-gafler vi har prøvd har fungert mye bedre.
Det spiller egentlig ikke så stor rolle om en freeride-sykkel som Coilair er god oppover hvis den suger nedover, men det er her Magic-linken kommer inn. Coilair er to sykler i en. Men skiftet mellom dem foregår helt sømløst, uten at du merker overgangen. Du merker bare at det funker.
Den responsive og bratte sykkelen oppover blir umiddelbart slakk og pløsj så fort du vender nesa nedover - uten at du merker noe klikk eller hakking i ekstrafjæringen. Med demperen nede i ekstrafjæra kan du hente ut mengder av fin, progressiv vandring. Setet forsvinner til en viss grad ut av veien og bakbremsen frigjøres så opphenget holder seg aktivt. Kona har likevel gjort ramma på Coilair klar for Brake Therapys egen, flytende bakbrems hvis du ønsker enda mer uavhengig bremsing.
I svingene vil bakdemperen holde seg relativt stiv inn i svingen, mens ved trykking gjennom doseringen slår ekstrafjæra umerkbart inn og sykkelen setter seg mykt sammen gjennom svingen. Ved tråkking ut vil ekstrafjæra igjen stramme opp hele opphenget og gi deg full respons i tråkket.
Vi fryktet at overgangen mellom langt og slakt utformodus og kortere og brattere klatremodus skulle føles kantete og rart. Vi forventet at setet skulle være i veien nedover og at sykkelen ikke skulle klare å henge med opp over bratte kanter eller under hard utforkjøring med vekslende pedaltråkking. Alt dette ble gjort til skamme. Jeg tør å påstå at det ikke finnes en freeridesykkel med de utforegenskapene som Coilair har, som er i nærheten av å kunne klatre like bra.
Sykler med lavere vekt i tilnærmet samme kategori - som Specialized Enduro og Scott Ransom - er det nærmeste vi kommer konkurrenter oppover. Likevel er det her mer tilpassing som må til fra klatring til nedover-modus. Specialized krever nedjustering av gaffelen og litt terskel på bakdemperen, mens Ransom er avhengig av bryteren på styret for å gi god respons.
Konas Coilair Supreme har Fox RP23 bakdemper med justerbar terskel for pedalplattform, men vi syklet hele tiden i helt åpent modus. Ingen terskel var nødvendig for å få en fin følelse oppover.
Vi presiserer at alt dette kun er etter en dags sykling på en type terreng i marokkanske høyfjell. Likevel er det helt klart at Kona har noe ganske spesielt på gang med sin Magic Link. Brian Berthold kunne også røpe at Magic-linken etter hvert vil kunne brukes på flere av Konas sykler. XC-sykler vil kunne gis råere nedoveregenskaper uten å ta bort klatrevinklene, på akkurat samme måte som freeridesykkelen her har fått imponerende klatreegenskaper - uten at den har mistet utfor-skarpheten.
