Se hele den spennende finalen på Red Bull-TV.
Kanadiske Steve Smith har kommer som en kanon etter at han vant sin første verdenscupseier i Hafjell i fjor. Foran gårsdagens finale i verdenscupene måtte han slå Gee Atherton for å vinne verdenscupen sammenlagt.
Gee Atherton åpnet denne sesongen i overlegen stil og ga nærmest et uslåelig inntrykk på vårparten. Men så begynte Steve Smith å finne formen for alvor. Han vant på hjemmebane i Mont Sainte Anne og gjorde nesten rent bord under utforfestivalen i Whistler på sensommeren. I Hafjell var han favoritt, og innfridde tross vanskelige forhold.
I østerrikske Leogang hadde Smith alt å vinne. Han hadde hatt som mål å bli topp tre i verdenscupen sammenlagt denne sesongen, og hadde målet i boks. I tillegg ønsket han noen flere enkeltseiere i tillegg til seieren i Hafjell i fjor. Også det var på plass. Likevel hadde han et press på seg. Han kunne vinne verdenscupen med et perfekt run. Kanskje får han ikke den sjansen igjen.
Gee Atherton hadde tilsvarende press. Han måtte sørge for at Smith kom minst en plass dårligere enn ham i finalen. Gjorde han det, ville sammenlagtseieren være hans.
Ny løype
Løypa i Leogang har blitt utskjelt og gjort narr av, men da verdenscupsyklistene rykket inn etter Hafjell-helgen, ble det meste av kritikken borte. Leogang hadde lagt seg i selen og laget en mer krevende løype. En løype som kanskje ikke skilte all verden, men som likevel var i stand til å kåre en verdig verdenscupvinner.
Zakarias Blom Johansen hadde kvalifisert seg inn som 72.-mann i kvaliken, og gjorde et skikkelig bra finalerun. Bra nok til at han fikk gleden av å sitte på leder-tronen en liten stund før de store kanonene kom. Til slutt endte Zakarias opp på en oppmuntrende 45.-plass. Det bør være en god inspirasjon for videre satsing.
Det var Josh "Ratboy" Bryceland som virkelig satte det i gang i Leogang. Den unge Santa Cruz-syklisten leverte en super omgang, og inntok ledertronen. Marc "Slugger" Beaumont hadde rett før ledet med god margin på mellomtidene, men la seg på uforståelig vis ned i et av løypas enklere partier.
Bryceland fikk sitte på tronen en stund. Helt til det unge, franske stjerneskuddet Loic Bruni satte utfor. Bruni var garantert inpsirert av at lagvenninen på Lapierre, Emmeline Ragot, akkurat hadde vunnet damerittet foran en så langt i år overlegen Rachel Atherton. Bruni jaget nedover fjellsiden, over de store hoppene og ned de bratte, rotfylte droppene.
I mål dyttet han Bryceland ned fra tronen med to sekunder. Overlegent! Skulle de bli dobbeltseier til Lapierre og Frankrike?
Bare Mick Hannah, Gee Atherton og Steve Smith stod igjen på toppen. De tre beste i kvaliken og også de beste gjennom hele årets sesong i Greg Minnaars skadefravær. Gee Atherton var første utfordrer. Han burde slå Bruni hvis han ikke skulle la døra stå åpen for Smith. Gee kjørte som vanlig presist og ryddig, men det manglet ørlite grann råskap. I mål var han ett og et halvt sekund bak Bruni. Dette måtte da Smith kunne matche. Men først skulle Mick Hannah gjøre et forsøk. Sik Mick er mest kjent for sine tråkkeferdigheter og rå styrke. Australieneren la opp som utforsyklist for noen år siden, men har etter comebacket kjempet seg helt tilbake i topen. I sommer tok han sølv i VM. Skulle han ta seieren i finalen?
Første kanadier
Mick tråkket og dempet hopp som bare han kan, men det var åpenbart at Bruni hadde levert noe helt spesielt. I det mest tekniske midtpartiet tapte Hannah mye til franskmannen. I mål var en ledelse på første mellomtid blitt til et halvsekund bak. Det holdt ikke denne gangen heller for Polygon-syklisten. Hannah gikk inn på andreplass, foran Atherton.
Smith stod igjen på start. Kunne han matche Brunis perfekte og råe omgang?
Allerede på første mellomtid var han over sekundet foran Bruni. Hvordan skulle det gå gjennom skogen? Smith holdt forspranget. Han var trygg, men også på kanten. På hugget, men uten å gjøre feil. Smith trengte uansett ikke å slå Bruni for å vinne verdenscupen sammenlagt, men et par sekunder er ikke margin å safe på. Smith holdt koken helt til mål, valgte å gå lavt på det siste hoppet, og kunne for den tredje gangen denne sesongen levere beste tid i mål, igjen som siste startende. For en konkurransemann!
Gee Atherton kunne bare stirre ut i fjellufta mens Steve Smith gikk bananas i målområdet. Devinci-sykkelen ble kastet rundt, og øl ble servert. Den kanadiske festen kunne begynne.
Helt siden vi ble kjent med Steve Smith i Seasons-filmen i 2007 har vi ventet på at han skulle slå ut i full blomst. Nå har han tatt den første verdenscupseieren av en kanadier noensinne. Utfortronen har på sett og vvis kommet hjem.
Steve Smith vant verdenscupen foran Gee Atherton, Greg Minnaar, Loic Bruni og Sam Blenkinsop.
