Se hele konkurransen på nytt på Red Bull TV.
De tre siste utforsesongene har vært preget av få vinnere. Aaron Gwin dominerte 2011 og 2012, mens Gee Atherton og Steve Smith delte 2013 mellom seg. I år er det ennå ingen som har tatt to seiere. Det er knapt noen som har vært på pallen mer enn en gang, i hvert fall i herreklassen.
Fort William er den store klassikeren på utforkalenderen. Det er her det er flest tilskuere, og det er her de er villest og mest høylydte.
Å vinne i Fort William er noe spesielt. Løypa er blant de aller lengste og mest brutale og krever en allsidig syklist som står distansen og sparer sykkelen så godt det lar seg gjøre. Det er ikke uvanlig at hjul må kasseres etter en gangs bruk i denne løypa.
Å vinne i Fort William er derfor som oftest en ting for rutinerte ringrever med store muskler. Det er kraftrytterne som vanligvis herjer i fjellet i Skottland. At årets ritt også markerte to milepæler for to av disse veteranene gjorde festen spesielt stor. Greg Minnaar syklet sin 100. verdenscupkonkurransen, mens Steve Peat feiret sin 40-årsdag. Festen runger fortsatt i over det skotske høylandet.
Årets konkurranse skulle bli unntaket.
Det hele begynte i juniorrittet der belgiske Martin Maes stod for et av tidenes skrell. 18-åringen er kjent som en topp enduro-syklist, men har aldri før syklet en verdenscup-konkurranse i utfor. Å debutere i Fort William er virkelig en ilddåp, men Martin Maes stoppet kjeften på alle som noen gang har ment at enduro er for syklister som er for gamle for utfor, eller for pysete. I sitt første internasjonale utforritt knuste Maes alle de andre juniorene. Seier på første forsøk, og det i Fort William, slikt blir det historie av.
Mannen og hans læregutt.
For seniorgutta var det allerede etter kvaliken klart at det kanskje ikke kom til å stå mellom de store og sterke karene. Typer som Greg Minnaar, som syklet sitt 100. verdenscupritt og Gee Atherton har begge vunnet her flere ganger, men var ikke helt på høyden i kvaliken. Minnaar har akkurat kommet tilbake etter en kneskade. Fjorårets verdenscupvinner, Steve Smith gjorde sin sesongdebut også, etter et halvt års skadeavbrekk. Han er ikke sylskarp ennå, men neimen ikke langt unna heller.
Smith kvalifiserte som 7. mann, rett bak fjorårets rival og vinneren av rittet i Cairns for en måned siden, Atherton.
Vinneren av årets første verdenscupritt, og verdenscupen sammenlagt i 2011 og 2012, Aaron Gwin, tok femteplassen i kvaliken. De tre raskeste var veteranen Sam Hill, som har vunnet her flere ganger tidligere, verdensmesteren fra 2011, Danny Hart og den unge australieneren Troy Brosnan. Australske Brosnan er tidligere lagkamerat med Hill og vant junior-VM i Champery da Hart vant sitt senior-gull.
Brosnan er ikke bare ung, han er også en av de minste syklistene i utforsirkuset, men det så ikke ut til å bremse ham noe i helgen.
Etter å ha vunnet kvaliken gjentok han bedriften i finalen, noe som tydelig viser at unggutten er blitt voksen og trygg. Hans læremester, Sam Hill forbedret kvalikplasseringen sin ett hakk og inntok andreplassen, mens Danny Hart inntok tredjeplassen. Gwin forsvarte sammenlagtledelsen sin i verdenscupen ved å ta fjerdeplassen.
Brosnan ligger nå på andreplass sammenlagt, bak lagkompisen på Specialized, Gwin. Det vil ikke lenger være noen stor overraskelse om det er disse to som skal kjempe om seieren resten av sesongen.
Brosnan har gjennom hele vinteren jobbet knallhardt med å bli sterkere på pedalene. At det harde arbeidet nå bærer store og gylne frukter er åpenbart. At Sam Hill også er tilbake helt oppe i toppen er noe som gleder de fleste utforfans.
Utfor-verdenscupen fortsetter i Leogang neste helg. Der venter en av de minst populære løypene på kalenderen. Minnaar vant VM-gull der i 2012, og bør være enda nærmere 100 prosent da.
Terje Nylende var vår eneste i finalen. Terje syklet inn til en 63. Plass og var godt fornøyd med årets verdenscupdebut.
Atherton disket
Blant damene ble det også overaskelsesseier. Rachel Atherton har ikke vært seg selv siden virusinfeksjonen i våres. Tre måneder på sofaen, som hun selv har beskrevet det, gjør ikke underverker for utforformen. Løypa i Fort William er blant de mest fysiske i løpet av sesongen og krever god form.
Atherton var ikke sitt sanne jeg og gikk også på en punktering i finalen. Når hun i tillegg ble diskvalifisert for å motta hjelp med å komme løs fra et merkebånd var helgen en komplett fiasko. Alltid sympatiske Atherton tok seg likevel tid til fansen, tross nedturen.
Med Atherton ute av form var bordet dekket for jentene som er vant til å kjempe om andreplassene.
Hjemmefavorittene Manon Carpenter kvalifiserte raskest og syklet raskest også i finalen, helt til hun punkterte. Da var det Emmeline Ragots store sjanse. Hun tok den for Frankrike og Lapierre. Nærmest henne kom landsvenninen Myriam Nicole på Commencal, mens australske Tracey Hannah (Hutchinson/Polygon) tok tredjeplassen.
